Nå bare vet jeg helt sikkert at det er noe seriøst med følelsene mine. Jeg er helt gal etter deg, Maya. Du er bare helt fantastisk. Jeg vil ingen ting annet enn å være sammen med deg. Nå må jeg bare tørre å fortelle det til deg.

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å kysse deg. Hvor mange ganger jeg nesten har turt å gjøre det, men så har jeg ikke turt likevel. Altfor mange ganger. Jeg er så utrolig feig.

Da du var og besøkte meg i går hadde jeg hjertebank. Virkelig hjertebank. Helt fra du kom til du gikk var jeg helt yr inni meg. Jeg vet ikke om det syntes, men det var slik det var. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da det ringte på og mamma sa at det var ei jente til meg. Da jeg skjønte at det var du som kom.

Du spurte hvordan det gikk med meg, for du syns synd på meg etter operasjonen. Det varmet så utrolig å vite at du virkelig bryr deg om meg. Så mye at du kom på besøk til meg når jeg var syk. Det var ikke lenge du ble, men du aner ikke hvor mye det betydde.

Og du ga meg en klem da du gikk, det er den beste klemmen jeg har fått i hele mitt liv. Jeg tenker på den mye. På hvor godt det var å kjenne armene dine rundt meg og lukten av håret ditt. Jeg er så forelska. Så forferdelig forferdelig forelska. I deg, Maya.

Jeg har tegnet dette bildet av meg selv, slik jeg føler meg akkurat nå. Jeg har tenkt på å sende linken til denne bloggposten til deg, men jeg har ikke turt Jeg vet ikke om det er en dum måte å fortelle det på, eller om du ville likt det. Jeg skjønner ikke sånt.

Jeg tenker for mye, det har jeg alltid gjort. Jeg vil at du skal vite det, men tørr ikke si det. Tenk om du ikke føler så sterkt for meg som jeg gjør for deg.

Jeg vet jeg er en tulling. Jeg kan ikke hjelpe det.