Ja, jeg går på ungdomsskolen, og ja, jeg kan faktisk lese en hel bok. Og vet du hva? Det var faktisk læreren min som lærte meg det! Jeg leser til og med på engelsk, selv om jeg er en udugelig og uintelligent norsk femtenåring.
I dag var det godt og varmt ute og jeg og mamma lå i hagen og solte oss. Jeg pleier egentlig ikke bare ligge og sole meg, rett og slett fordi det er helt ufattelig kjedelig, men i dag hadde jeg funnet en bok som jeg skulle lese i. Og det er jeg glad for, for jeg har funnet en gullgruve. Den heter “Dune” og er skrevet av Frank Herbert. En klassiker som jeg enda ikke har fått oppleve, før nå.
Den er rett og slett helt fantastisk. Dette er ikke sånn typist romstasjon-science fiction som jeg har lite til overs for (Star Trek, Babylon 5, Battlestar Gallactica) men veldig annerledes.
Alt foregår på en ørkenplanet som er det eneste stedet i universet hvor det finnes et bestemt råstoff som heter melange. Dette råstoffet brukes til alt og av alle, og hele sivilisasjonens eksistens er avhengig av tilgang på dette råstoffet. Jeg lukter en stille kritikk av oljeavhengigheten til vår sivilisasjon.
Så er det en ung prins som blir sendt ut i ørkenen sammen med moren sin for å dø. En grådig baron angriper hertugen (prinsens far) sin by på planeten for å overta kontrollen over krydderutvinningen (melange er et slags krydder). Det hele styres egentlig av keiseren, men hertugen har ordre fra han til å styre produksjonen på planeten.
Jeg har ikke kommet særlig lenger, men det ser ut til å bygge seg opp til en revolusjon ledet av prinsen. I ørkenen bor nemlig urinnboerne på planeten som støtter prinsens kamp mot baronen.
Jeg gleder meg til å lese videre og til å se TV-serien og filmen etterpå. Jeg tviler på at de har klart å lage dem like bra som denne boka, men det er alltid koselig å se en film som du har lest boka til.
Dune av Frank Herbert anbefales alle på det sterkeste. Også hvis du vanligvis ikke liker science fiction slik som meg. Den er rett og slett helt fantastisk.
Filmen til David Lynch vil du nok bli skuffet av, men TV-serien fra 2000 er ganske OK. Ingen av dem kommer selvsagt opp mot denne boken for den er, som du sier, helt fantastisk.
By: Martin Liland on 6. juni 2008
at 23:02
Takk for lesetips.
By: Lise on 7. juni 2008
at 00:06
Klassisk lesestoff dette her – som jeg dessverre må innrømme at jeg ikke har lest. For mange bøker, for liten tid.
Filmen står i hyllen her, men jeg har foreløpig valgt å ikke sette den i spilleren, rett og slett fordi jeg har hørt så mye dårlig om den… blir sikkert likevel sett en gang.
Personlig har jeg best forhold til Dune i forbindelse med spillene til PC. Dune er et adventurespill, av litt varierende kvalitet, som jeg husker med gode minner fra yngre dager. Dune 2 var et strategispill der man spilte som en av fraksjonene på planeten, akkurat nå husker jeg vel bare Harkonnen, og forsøkte å ta over alle sektorene. Litt som avansert Risk.
Bra å se at noen av den yngre generasjonen har god smak i alle fall
By: Ørjan L. on 7. juni 2008
at 01:33
Jeg har ikke sett filmen, men eier TV-serien. Jeg vet ikke jeg.. men jeg er ikke den o’store sci-fi fantasten heller, så min mening teller vel egentlig ikke.
By: Shamini on 7. juni 2008
at 13:23
Jeg liker heller vanligvis ikke scifi, men denne var nokså annerledes. Spesielt med tanke på all storpolitikken og intrigene bak fasadene. ;P Det som også er stilig, og som bryter med sånn som scifi vanligvis er, er at det ikke er noen “snille” og “slemme” på samme måten. Alle har både gode og dårlige sider ved seg. Helten er liksom ikke BARE snill og grei og vil alle vel, men har baktanker og hensikter med ting som ikke alltid er like gode. Grådighet, begjær, sjalusi, osv. Scifi og fantasy pleier å være veldig svart-hvitt: de onde mot de gode, the light side og the dark side. Dune har gråtoner, og det er det som gjør den så bra. Den er mer menneskelig og ekte. I tillegg tar den opp viktige spørsmål som demokrati og om religionens rolle i samfunnet. I dette universet er demokratiet for lengst forkastet fordi det er et kaos som hindrer kontroll. Det viktigste av alt er at “the spice must flow. He who controls the spice, controls the universe.” Hvordan kontroll av ressurser er den viktigste og eneste nøkkelen til makt.
By: Alexander on 7. juni 2008
at 17:02
Det er deilig å ta fram en god bok å lese. Tror jeg har lest alle bøkene her i huset, inkludert mammas lille bibliotek, som inneholder over hundre bøker som hun har samlet opp over tid.
Ja, kall meg en lesehest.
Har forresten lest denne boka du nevner. Jeg er ikke scifi eller fantasy fan, det bare fanger meg ikke på samme måten som andre bøker gjør, men Dune er en veldig fin bok.
By: Hanne on 10. juni 2008
at 21:53
Dune = best!
Selv om jeg synes det er sørgerlig at du ikke liker Star Trek. *sukk* Det er mulig det er meg som er en nerdete, gammel dame, og ignorerer alle de crappy effektene og rare maskene siden jeg likte det så godt som liten
By: virrvarr on 16. juni 2008
at 20:28
LOL. Jeg har bare litt problemer med froskemenn og skilpadder fra outer space. =P
By: Alexander on 16. juni 2008
at 20:32